tirsdag 2. april 2013

Hilsen fra Pippin og Hanna



Hei.

Her kommer en påskehilsen fra Hanna og Pippin.

Som du ser på bildene så har de det som plommen i egget. De har blitt gode venner som liker å rasere huset mens vi sover. Partners in crime.
På kvelden liker Pippin og Alexander å se på barnetv mens Hanna foretrekker å strekke seg ut i sin egen spesielle avslappende stilling foran vedovnen. Har du sett makan?

De trives godt både ute og inne og elsker snøen. Vi har gjort vårt beste å lære dem at biler er farlige. De går aldri ut uten halsbånd som er utstyrt med både refleks og lys. Vi ser dem på lang avstand mens de lusker rundt i buskene og under altanen til naboen. Veldig betryggende. Hanna er flink til å miste båndene sine så vi har kjøpt inn en hel lager med bånd og lys.

Hanna har endelig sluttet med å spise alt mulig. En dag så manglet en av sofaputene et hjørne. En annen gang så kastet hun opp deler av en ullbånd som hun rev ut av Alexander sin bukse. Vi trodde at Alexander hadde selv tatt den ut og rotet den bort men der tok vi feil. Hanna spiste på dynetrekk, skjerf, gulvtepper, mobilladere, Lego biter, og alt mulig.Vi måtte bare låse opp alt sammen en stund. Ikke en enkel task.

Begge kattene er veldig flinke til og leke med Alexander og de er begge veldig kjærlige og sosiale. Hanna blir med meg overalt i huset, ned i kjelleren for å vaske klær eller på badet mens jeg dusjer. Begge to bruker å komme inn på badet mens familien holder på med morgen- eller kveldstell. Hanna åpner døra forsiktig mens Pippin dytter døra så hardt at det smeller i veggen. Han er utrolig sterk.

Det ble nesten ikke påskekos for oss. Hanna var borte i hele to dager. Vi la ut annonse på dyrebar og gikk mange leterunder. Plutselig stod hun på veranda sammen med Pippin i morrest. Veldig skitten, noe klissete i pelsen, og uten bånd. Det ble mye jubel og masse kosing. Pippin gikk rett til verks med å vaske henne mens hun spiste.

Vi er veldig takknemlig for at Pippin og Hanna ble en del av familien. Takk skal du ha.

Mvh
Jazelle, Petter, og de tre barna

1 kommentar:

Zeaman sa...

Koslig !
Jeg har 5 katter og kjenner meg igjen. :-)