Lille Colore kom til oss for en måneds tid siden. Da var hun veldig redd, og den første morgenen våknet vi til hjerteskjærende mjauing i stua. Hun gjemte seg for det meste bak TVen de første to dagene, men etterhvert som hun ble mer kjent med oss kom hun fram og ville leke og kose.Etter bare en ukes tid fulgte hun etter oss hvor enn vi var i leiligheten, og nå både mjauer hun og skal ha oppmerksomhet. Hun står til og med utenfor soveromsdøra og venter på oss hver eneste morgen, og det er utrolig koselig å stå opp til :)
Dagene går med til soving, gjerne i stolen foran den varme peisen, leking og annen ugagn. Potteplanten i vinduet har fått gjennomgå, og middagsrester kan ikke stå ute lenge før de har bitemerker på seg.
Hun er fremdeles litt skeptisk når vi har fremmede på besøk, og gjemmer seg gjerne under bordet, men hun begynner å bli mer selvsikker på sitt eget territorium.
Hun sutter enda en del når hun vil ha kos, og maler høylytt. Og fostermor hadde rett da hun sa at hun blir i hundre på kveldstid - herlighet for et tempo! Hun løper som en vind fra den ene enden av leiligheten til den andre, og hopper opp på stoler og dørkarmer og alt som er. Hun blir sikkert fornøyd når hun får gå ute til våren :)
Nå som vi begge har eksamenstid får hun mye oppmerksomhet og kos. Det er lett å bli distrahert fra lesingen når det kommer en liten pote opp på fanget, og en malende pus som vil bli klødd under haka.
Alt i alt er Chromia, som vi kaller henne, en helt fantastisk og sosial katt, og vi setter veldig stor pris på at hun bor her sammen med oss :)
Tusen takk for en herlig katt!
Hilsen,
Cathrine og Tarjei
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar