tirsdag 1. september 2009

En hilsen fra Vestlia


Hei!


Her kommer en hilsen fra Vestlia i Trondheim. Hit flyttet kattungen Santvari da han var nesten 12 uker gammel. Han kom fra en familie på mor og to brødre, fra et fosterhjem på Tyholt. Vi ga ham navnet Monsen - et ekte guttekattenavn! Men ikke lenge etter at vi fikk ham, kunne dyrlegen konstantere at det nok ikke var en hannkatt ... og vips - nå heter hun Monja!




Monja er en veldig fin katt med godt lynne og masse personlighet. Hun fant seg fort til rette hos oss, det tok bare et par dager. Hun maler som besatt når vi koser med henne, og gliper med øynene mot oss når vi myser til henne - så vi snakker godt sammen:) Hun er som kattunger flest - litt rampete og smågal og veldig leken når hun bobler over av energi, men når hun først vil sove, hopper hun gjerne opp i et fang og legger seg til rette der. Men, vel og merke når hun vil det selv!




Hun er ikke sjenert, men er straks frampå og snuser når det kommer nye mennesker eller annet nytt i hus. Hun kan bli litt skremt av unger, men er de rundt henne over litt tid, blir hun vant til dem og kommer krypende fram fra under sofaen. Støvsugeren er hun derimot livredd - bare hun ser den, piler hun opp på øverste hylle i garderoben i gangen. Og så tasser hun fram igjen når vi setter den vekk:)




På natta liker hun å sove oppe på denne hylla - helt oppunder taket. Hun brukte noe tid på å finne ut hvordan hun skulle komme seg ned derfra, langs nettingskuffene, men etter mye prøving og noen fall, sitter teknikken nå som smurt. Favorittlekene er blant annet en tøymus (som nå har mistet både snute, øyne og hale, men som fortsatt kan oppta oppmerksomheten hennes i flere timer i slengen), vaskebøtta (når den er tom), fluesmekken, aviser og husholdningstråd! Og skolissene våre når vi skal knytte dem...




Monja elsker å være sammen med oss ute på verandaen og se på alt det spennende som foregår der bortenfor gelenderet, i den store, vide verden - og hun er nokså utålmodig etter å komme seg ut dit! Hun er fremdeles innekatt, men om noen uker står sterilisering på plakaten, og da skal hun få bli utekatt. Vi bor i første etasje i blokk, med trapp ned fra verandaen, og her i området er det masse katter. I sommer har hun fått vært med på flere lange bilturer, og det var mye klagemjauing fra buret i baksetet de første gangene, men det kan virke som hun begynner å venne seg til det.




Vi er blitt veldig glad i pusen vår, og stortrives med all leken og kosen det fører med seg å ha katt i huset. Om morgenene hender det seg at hun får komme inn på soverommet før vi står opp, og da er hun så selskapssyk og ivrig og pratete at hun ikke har tid til å fullføre mjauene sine - det blir bare "mjæh, mjæh" - og intens tramping og trøing på dyna:) Herlig start på en ny dag!




Vennlig hilsen
Monja, Børge og Tina

Bøtte er gøy..





Cowboystrekk.



Følger med på slekta.


Første dag i nytt hjem.


Godt å ha en venn.


I stolen på verandaen.



Koseblikket.



Koser seg på hytta.


Ligger bare her å slapper av..


Mange rom å gjemme seg bort i.


Skremmer vekk nabokatta som har kommet opp på verandaen.


Spennende på verandaen.

Ingen kommentarer: