Mindys fosterhjem har dratt på en liten juleferie. Og da er hun i et av "reservefosterhjemmene" våre. Der var hun innom noen uker da hun ble tatt inn også, så det er stor stas å få henne på besøk igjen. Hun har virkelig blitt en vakker ungkatt siden hun først ble tatt i hus. Nydelig silkemyk pels som ikke røyter. Lang elegant kropp og flott lang hale. Hun er veldig lik mammaen sin Missoni, men Mindy har ikke fult så flatt "perseransikt" som sin mor. Mindy har fortsatt et godt lynne og fant seg rask tilrette da hun kom. Kondis har hun også, og kan leke nonstop;-) Hun er rundt 6 måneder nå og vi håper hun får seg er permanent hjem på nyåret.
Viser innlegg med etiketten Kattunger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kattunger. Vis alle innlegg
søndag 30. desember 2012
fredag 21. desember 2012
Mindy og fostermor
Ville dele dette flotte bildet av kattejenta Mindy og Hanne som stiller opp som fosterhjem for Mindy.
Dere som har fulgt med på bloggen har sikker fått med dere at Mindy kom til oss etter å blir født utendørs av en hjemløs mamma. Hun har siden hun kom i hus blitt en menneskevant og ganske så sosial frøken. Og vi synes dette bildet understreker dette. Fint ikke sant?
Hvis dere lurer på hvordan det står til med resten av kattefamilien så kan vi fortelle at broren Miles er i et fosterhjem som liker han så godt at han muligens blir der. Vi får se hva fosterhjemmet bestemmer seg for:)
Kattemor Missoni hadde en skade på øyet som hun har blitt behandlet for, så vi regner med at hun snart er friskmeldt og klar til omplassering.
Mindy er klar til omplassering. Man kan gjøre en avtale hvis man ønsker å hilse på henne.
katter@fodtrondheim.no
søndag 14. oktober 2012
Mindy maler
Vil bare dele denne.
Dette var kun få dager etter den fresende villkattungen Mindy ble tatt i hus:
lørdag 13. oktober 2012
Møllenbergkattene
En liten oppdatering om Møllebergkattene. Mamma Missoni hadde født to kattunger utendørs. Kattungene hadde aldri vært innendørs da de kom til oss. Etter å ha vært i samme fosterhjem en stund har de nå flyttet til ulike fosterhjem for å få best mulig oppfølging. Her er noe bilder:

Kattejenta Mindy har blitt TV- slave;-)
Mammapusen Missoni storkoser seg uten de klengete ungene.
Endelig har hun bare seg selv å tenke på.
Miles har begynt å få sansen på kos. Maler med en gang man tar på han og ruller seg gjerne rundt for å bli klappet på magen;-)
Dette går rette veien.
mandag 1. oktober 2012
Gjenforening
Lille Mindy som vi skrev om på fredag har fått bror Miles og mamma Missoni sammen med seg. En uke etter at Mindy kom i hus fikk vi fatt i broren Miles. Dagen etter kom mamma Missoni i hus. Nå skal de få være sammen en stund, men vi merker at mamma begynner å bli litt lei av ungene sine, så det er nok ingen fare hvis vi skiller dem.
Mindy og Miles.
Missoni. Denne frøkna må være en perserblanding. Utrolig likt ansikt iallefall.
Pelsdotten Miles.
fredag 28. september 2012
Bare sorgen, eller kanskje ikke ...?
For litt over en uke siden leste vi på Dyrebar at noen hadde observert en kattemor med to små kattunger på Møllenberg. Kattemor var tam, men ungene var "ville" og umulig å komme nær. Ingen hadde kontaktet oss om disse kattungene, så vi tenkte oss om i ca 2 minutter før vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere.
Naboer kunne fortelle at kattene hadde vært observert en stund og at de og flere katter fikk seg litt mat i ny og ne. De kunne også fortelle at grevling hadde herjet med en liten grå kattunge en natt, men at de fikk skremt den slik at den slapp ungen.
Det å fange inn ville kattunger er en utfordring. Vi må fange dem i felle og det kan være en tålmodighetsprøve. Når de så er fanget inn så er det garantert fresende og sinte små pelsdotter som vil kreve en del arbeid for å få tamme og sosiale. Spesielt hvis kattungene er over 3- 4 måneder gamle kan dette være en langvarig prosess. Så da vi startet dette var vi forberedt på at kanskje vi ikke fikk tak i kattungene og de måtte gå en lang vinter i møte eller at temmingen ville bli vanskelig. Vi var veldig redde for at dette kom til å bli "bare sorgen". Men vi vurderte det slik at vi måtte prøve å få dem i hus. Uansett resultat.
Fredag for en uke siden gikk den første kattungen i fella. For en sint og hylende liten tass! Mor og bror sto igjen utenfor og stirret med store forskrekkede øyne når vi dro avgårde med fangsten. Vi fikk kattungen i hus og den ble plassert i et stort hundebur med mat, seng og dokasse. Hun var ikke blid! Og vi torde ikke å ta borti henne. Vi fikk bare vente og se ...
Dagen etter mannet vi oss opp og tok borti kattungen for første gang. Masse fresing, men det viste seg at hun bare var redd og at hun var snill som et lam. Hun malte allerede den andre dagen. Etter det har hun blitt mer og mer trygg, Etter ca 4 dager var fresingen helt borte og nå en uke etter hopper og spretter hun rundt som kattunger flest. Hun kommer fortsatt ikke i fanget av seg selv, men storkoser seg når vi løfter henne opp. Hun har fått navnet Mindy og har sjarmert fosterhjemmet i senk;-) I tiden fremover skal hun til dyrlege for vaksine og chip, og få ormekur slik som alle andre kattungene som kommer til oss. Deretter håper vi hun får seg et godt hjem. Synes bildene viser litt hvordan hun er.
Lurer du på hvordan det går med broren hennes og moren? Da kan vi fortelle at broren var litt vanskeligere å fange. Men i kveld gikk han i fella. Han har nå blitt plassert i hundeburet som Mindy bodde i til å begynne med, så vi håper han roer seg såpass at vi kan prøve å ta på han i morgen. Mindy hopper rundt og virker som hun er kjempeglad for at bror er i hus. I morgen satser vi på at vi får mamma i hus også. Hun er tam, men ble litt redd og stressa da lillegutt ble tatt avgårde i kveld, så vi fikk ikke med oss henne.
Vi håper og tror at det kan bli en lykkelig slutt på denne historien etterhvert.
Naboer kunne fortelle at kattene hadde vært observert en stund og at de og flere katter fikk seg litt mat i ny og ne. De kunne også fortelle at grevling hadde herjet med en liten grå kattunge en natt, men at de fikk skremt den slik at den slapp ungen.
Det å fange inn ville kattunger er en utfordring. Vi må fange dem i felle og det kan være en tålmodighetsprøve. Når de så er fanget inn så er det garantert fresende og sinte små pelsdotter som vil kreve en del arbeid for å få tamme og sosiale. Spesielt hvis kattungene er over 3- 4 måneder gamle kan dette være en langvarig prosess. Så da vi startet dette var vi forberedt på at kanskje vi ikke fikk tak i kattungene og de måtte gå en lang vinter i møte eller at temmingen ville bli vanskelig. Vi var veldig redde for at dette kom til å bli "bare sorgen". Men vi vurderte det slik at vi måtte prøve å få dem i hus. Uansett resultat.
Fredag for en uke siden gikk den første kattungen i fella. For en sint og hylende liten tass! Mor og bror sto igjen utenfor og stirret med store forskrekkede øyne når vi dro avgårde med fangsten. Vi fikk kattungen i hus og den ble plassert i et stort hundebur med mat, seng og dokasse. Hun var ikke blid! Og vi torde ikke å ta borti henne. Vi fikk bare vente og se ...
Dagen etter mannet vi oss opp og tok borti kattungen for første gang. Masse fresing, men det viste seg at hun bare var redd og at hun var snill som et lam. Hun malte allerede den andre dagen. Etter det har hun blitt mer og mer trygg, Etter ca 4 dager var fresingen helt borte og nå en uke etter hopper og spretter hun rundt som kattunger flest. Hun kommer fortsatt ikke i fanget av seg selv, men storkoser seg når vi løfter henne opp. Hun har fått navnet Mindy og har sjarmert fosterhjemmet i senk;-) I tiden fremover skal hun til dyrlege for vaksine og chip, og få ormekur slik som alle andre kattungene som kommer til oss. Deretter håper vi hun får seg et godt hjem. Synes bildene viser litt hvordan hun er.
Lurer du på hvordan det går med broren hennes og moren? Da kan vi fortelle at broren var litt vanskeligere å fange. Men i kveld gikk han i fella. Han har nå blitt plassert i hundeburet som Mindy bodde i til å begynne med, så vi håper han roer seg såpass at vi kan prøve å ta på han i morgen. Mindy hopper rundt og virker som hun er kjempeglad for at bror er i hus. I morgen satser vi på at vi får mamma i hus også. Hun er tam, men ble litt redd og stressa da lillegutt ble tatt avgårde i kveld, så vi fikk ikke med oss henne.
Vi håper og tror at det kan bli en lykkelig slutt på denne historien etterhvert.
mandag 17. september 2012
Twister hilser!
Hei,
Vi høres nok igjen.
Hilsen Tone Hagh (og Max og Kenneth)
Her er noen noen bilder av Twister, som nå heter Maxwell, kort Max.
Max tilbringer sine dager på jakt etter alt som rører seg. Det beste han vet nå om dagen er en jordbær fra Smuleskogen.com som han fikk av "tante" Hilde. Den kan han løpe etter i mange timer i strekk! Ryktene skal ha det til at det i lekene er "cat-nip" (?) helt fra USA :) Han elsker også klatre/klorestativet sitt - det var vel investerte penger med en liten pus i hus. Han følger etter oss overalt, og vil gjerne inn i ting. Inn i rom, inn i skuffer og inn i skap. Det er tydelig at han elsker å ha god plass nå. Han løper og løper og løper rundt, kreftene tar liksom aldri slutt.
Max har ikke heeeelt skjønt det med kos enda. Han koser litt... og maler da som en gammel maskin, men det er helt til han kommer på jordbæra si igjen :) Det blir litt mer kos dag for dag. Når man er så søt vil jo gjerne menneskene kose heeele tiden, men det synes altså Max blir litt slitsomt. Han har gått i kassen sin siden han kom, og spiser og drikker nesten som en voksen katt... kan nesten kjenne en liten mage faktisk. Man må kanskje begynne å holde litt igjen.... :)
Max tilbringer sine dager på jakt etter alt som rører seg. Det beste han vet nå om dagen er en jordbær fra Smuleskogen.com som han fikk av "tante" Hilde. Den kan han løpe etter i mange timer i strekk! Ryktene skal ha det til at det i lekene er "cat-nip" (?) helt fra USA :) Han elsker også klatre/klorestativet sitt - det var vel investerte penger med en liten pus i hus. Han følger etter oss overalt, og vil gjerne inn i ting. Inn i rom, inn i skuffer og inn i skap. Det er tydelig at han elsker å ha god plass nå. Han løper og løper og løper rundt, kreftene tar liksom aldri slutt.
Max har ikke heeeelt skjønt det med kos enda. Han koser litt... og maler da som en gammel maskin, men det er helt til han kommer på jordbæra si igjen :) Det blir litt mer kos dag for dag. Når man er så søt vil jo gjerne menneskene kose heeele tiden, men det synes altså Max blir litt slitsomt. Han har gått i kassen sin siden han kom, og spiser og drikker nesten som en voksen katt... kan nesten kjenne en liten mage faktisk. Man må kanskje begynne å holde litt igjen.... :)
Ser det er kampanje på sterilisering denne måneden, og oktober. Skal ringe å høre om det er for tidlig for litte Max. Tror han kan tenke seg en tur ut om ei stund.
Vi høres nok igjen.
Hilsen Tone Hagh (og Max og Kenneth)
torsdag 13. september 2012
Tango posere
Lille Tango er en skjønnhet.
Bildene fosterhjemmet har tatt er utrolig flotte, men hun er selvfølgelig enda vakrere i virkeligheten.
mandag 10. september 2012
B- gjengen
I helgen tok vi imot en stor kattefamilie, Her er det snakk om mødre, tanter, onkel og kattunger. Tre av kattungene havnet i samme fosterhjem. Der skal de være til de er vaksinert og chipmerket. Forhåpentligvis slipper de og vente så alt for lenge på nye hjem.
Bugge blir nok en rolig og behagelig katt å ha i hus. Se det nydelige hjertet han har på nesa.
Han har også en hjerteformet flekk på brystet.
Bugge tar en hvil.
Bugsy og Busy henger mye sammen.
De utfyller hverandre godt. Når en ser opp ser den andre ned...
Bugsy i godstolen.
Busy passer godt til navnet sitt. Hun liker å være der det skjer og er ganske så aktiv.
Men nå er det nok for i kveld. Gjesp og god natt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


















































