Som dere kanskje har fått med dere har Rokade blitt Pelle for å bli Pollux' perfekte makker ("Pelle, Pollux" roper jeg hver kveld kl.1830 fra balkongdøra for å få dem inn - men jeg tror de kan klokka, fordi de venter vanligvis på terskelen!)
Som dere ser på bildet er Pelle blitt mer fortrolig med oss. Han har aldri vært redd, men kos var bare kortvarig og på hans premisser. Utover høsten har han begynt å komme spontant på sofaen, og ikke bare hvis Pollux er der.For Pollux er den store kjærligheten i Pelle sitt liv. Det beste han vet er å legge seg helt inntil og plassere hodet på låret til Pollux.Det tok noen uker med fresing og krigsmessig stirring i korridoren, men det var mest når Pollux var lei av at Pelle fulgte ham som en skygge.
Sommeren var veldig fin, ute hele dagen, opptatt som en statsråd. Det er jo så mye å passe på, nabokatter, fugler, løvetannfrø som flyr, blad som virvler i vinden og gresstråd som skinner i sola, alt kan angripes, undersøkes, spises (ok, ikke nabokatter).
Pelle holder seg frisk og rask og pelsen er fortsatt nydelig (trodde det var kattungepels og skulle forsvinne men han er like myk og blank). Vi har ikke vært til dyrlegen ennå, det blir til vaksinen i mars. Han burde vel få ormekur òg, da vi ofte finner rester etter noe fjærkledd måltid i garasjen. Jeg håper alle søskene til Pelle har det bra de også.
God nyttår.
Arne, Sébastien, Pollux og Pelle
1 kommentar:
Ååå så koselig å se at Rokade/Pelle har det bra!
Jeg adopterte broren hans, Remis i Septmeber i fjor, og jeg kan fortelle at han har det som plommen i egget :)
Han savner riktignok en kompis, så jeg tror jeg må anskaffe en kattepus til! Er utrolig å tenke på hvordan søskenkullet deres er så glade i andre katter, veldig selskapssyke alle sammen!
Legg inn en kommentar