Så en dag var det en av stellerne der oppe som lurte meg inn i et bur med en godbit. Jeg ble fraktet i bil i noe som føltes som en evighet (egentlig gikk ferden bare til Byåsen). Da jeg kom fram var jeg veldig skeptisk og ganske sur. Jeg var jo vant til å være på Høgheim!
De første dagene lå jeg bare i buret mitt og furtet. Jeg var iallefall ikke interessert i å leke med de onde tobeinte som hadde kidnappet meg!
Etterhvert tok nysgjerrigheten overhånd... Selv om jeg fortsatt var sur, var jeg veldig interessert i hva som foregikk utenfor rommet mitt og hva kidnapperne mine drev med.
Nå har jeg vært her i ca. 3 måneder og jeg kjenner huset godt, for jeg har utforsket alle kriker og kroker. Jeg stoler såpass på de som bor her nå at jeg kan slappe av. Men av og til prøver de og ta på meg, det vil jeg ikke ha noe av!
De jeg bor hos har en dings som de kaller TV, den syntes jeg var skikkelig artig i starten. Spesielt når jeg kunne se dyr der.
Jeg liker også veldig godt det store vinduet hvor jeg kan sitte og se på fuglene. Håper jeg får ut å leke med dem snart...
3 kommentarer:
Så fint å få en oppdatering om Gåsbakk som var på Høgheim så lenge. Ser ut som han har det som plommen i egget.
Linda
Tips til dere som leser bloggen: Søk opp Gåsbakk i søkefeltet øverst på siden for å se tidligere innlegg om han. Tror nemlig Gåsbakk er en av kattene som det har vært flest bilder av i bloggen;-)
Åh så herlig! Lurte på hvor det hadde blitt av Gåsbakk ja. Må vel være Myrrah sin tur snart nå da :)
Legg inn en kommentar