Farvel Lille Havfrue

Det er en trist dag på katteherberget i dag. Vår søte og gode katt Havfruen forlot oss i dag. I går når vi stelte for kattene løp hun rundt beina våre som vanlig og var kosesyk som vanlig. Og i dag er hun ikke mer. Hun var en gammel katt, men alikevel kom dette uventet på oss. Hun hadde blitt akutt syk i løpet av natten og hos dyrlegen viste det seg at hun hadde blødende magesår som ikke kunne behandles. Havfruen fikk sovne rolig inn hos dyrlegen i dag.

Havfruen har bodd på Høgheim i flere år da hun ikke fant seg tilrette i et vanlig hjem. Hun var litt for skarp mot mennesker, men i årene hun har bodd hos oss har hun blitt eldre og roligere. Og den siste tiden var hun en skikkelig kosekatt og det ble lengre og lengre mellom hver gang hun viste klør.

Hun var den katten som kom løpende mot oss når vi kom opp stien til Herberget og den katten som elsket å sitte i fanget når vi spiste matpakka vår. Det kunne jo hende det vanket en ostebit eller noe annet godt på henne. Og vi prøve så godt vi kunne å skjemme henne bort alle sammen. Det blir veldig rart å komme til kattherberget i tiden fremover.

Nå ligger det ingen bustete pus på kjøkkenbordet når vi kommer inn, ingen skjønnhet som går den tunge bakken opp til herberget sammen med oss og og ingen som ser bedende på oss med sine grønne øyne for å få en godbit.

Stå ikke ved min grav og gråt,

jeg er ikke der, jeg sover ikke

Jeg er vinden som blåser

Jeg er diamanter som glitrer i snøen

Jeg er solskinnet på det modne korn

Jeg er det milde høstregn

Når du våkner i morgengryet,er jeg der som fuglenes sirklende flukt

jeg er de funklende stjerner som skinner om natten

Stå ikke ved min grav og gråt

Jeg er ikke der...

Jeg døde ikke...

Mary Frye