Hilsen fra Mufasa

Hei og godt nytt år!
Mufasa har det bare bra :) Han har blitt en stor og utrolig vakker katt som ikke har noe problem å hamle opp med nabokattene lenger.
I året som gikk fikk vi for alvor se at han har instinktene i seg, både små og store fugler ble lagt frem for visning:) Mindre hyggelig var det å få vekk alle fjær og kadaver som ble liggende igjen, men det er jo en av gledene å ha katt det også :) Han var veldig mye ute i sommer, gjerne på natten også..og var han for en gangs skyld inne når vi la oss, kom han midt på natten og vekte oss - da skulle han ut! Men nå når det er vinter er det ikke så trivelig, han er ute en time eller to, og dersom han er ute når vi skal ut en tur kan vi være sikker på at han står og venter utenfor døra når vi kommer hjem, og da er han nesten fornærmet for at vi har latt han være ute såå lenge:)

Han er dessuten utrolig tålmodig og snill! Selma på 4 år har ikke alltid hatt like stor forståelse for hva som er greit å ikke, men han har til dags dato ikke brukt klør på henne mer enn en håndfull ganger, og det har vært i lek. Uansett behandling, så tror jeg han ikke hadde klart seg uten henne, for når hun ikke er her går han å mjauer..tror det rett og slett er litt kjedelig til han da:) Han liker seg godt inn på rommet hennes, det er så deilig å ligge i sengen..men ikke for det, han finner jo mange andre steder å ligge han - i dukkesengen, dukkevognen, oppbevaringsesker, inni pledd som ligger i en krøll, tørketrommelen er også et yndet sted.. Favorittplassen er likevel på stua sammen med oss. Da veksler han mellom Selmas stol, vårt fang og vinduskarmen.

Vi fikk oss en liten støkk i høst, han ble plutselig så slapp og sløv. En dag gikk, men da vi ikke så noe bedring valgte vi å dra til dyrlegen. Der tok de en grundig sjekk, sendte blodprøver til analyse, men heldigvis fant de ingenting. Var redd forgiftning eller annet alvorlig.. Mufasa var seg selv igjen dagen etter, så hva det var som slo ham ut vet vi ennå ikke.

Mufasa er en kosekatt, og når vi på høsten flytter til Nypan vet jeg at naboene over oss vil savne ham. De bruker å passe ham når vi er bortreist, og han vet godt hvor han skal gå når vi drar, ut og opp trappa - der er det kos å få :)

Mvh
Lisa