Hilsen fra Homre

Hei og takk for sist!
Her kommer en liten oppdatering fra den fine tiden vi har hatt med Homre siden vi tok han inn i vårt hjem like etter nyttår.
Han har helt klart blitt en del av vår familie og trives med våre rutiner, slik unger er, er også dyrene. Jeg hører at han hopper ned fra "sitt" eget teppe på sofaen hver morgen i 06-tiden når alarmklokken går av. Da sitter han pent og venter på meg til jeg kommer ut fra soverommet, springer ut på kjøkkenet der matkoppen står og får sitt første, avmålte måltid.

Jeg henter så avisen og legger frem klærne, før jeg slipper han ut en snartur. Etter dusjen og datteren er stått opp roper jeg han inn, han kommer på tilrop og er aldri ute lenge om gangen (han elsker å ligge ute og følge med på det som skjer, enten det er lyst eller mørkt). Så vasker han seg litt, før han legger seg ned i fanget mitt mens vi spiser og leser avisen. Så er Homre sjefen i huset til vi kommer hjem fra jobb og skole. Det stemmer at han elsker å ligge i fanget, og å følge oss fra rom til rom. Ofte når vi kommer hjem så ligger han oppe på loftet der min datter Maria har sitt område og vagger ned til oss når han hører oss.

Vi lagde flere leker til han den første dagen av litt stoff og ulltråd, og med denne blir han "trent" mange ganger i løpet av dage - da farer han avgårde som et olja lyn over gulvet og koser seg som bare det. Med all denne "treningen" og turene ute, har han faktisk blitt en mye slankere utgave av seg selv; om ikke lenge så stråler han av velferd. Pelsen skinner og han ser virkelig ut til å ha funnet sin plass.

Sender med noen bilder.
Tusen takk for å ha ført gode, snille Homre inn i vårt hjem - det virker som om det bare stod om tid før han nå er blitt midtpunktet i vårt hjem:)! Nå er den siste leken unnagjort, og jeg må rope han inn til kvelds før vi alle går og legger oss.

Hei så lenge.

Med vennlig hilsen
Samantha