Timian- høyt og lavt

Denne sengen er alt for stor til meg...

Denne boken var kjedelig..

Hvem er den fine kattegutten jeg ser utenfor vinduet? Ser ut som meg jo..

Ser jeg ikke stor og skummel ut nå?

Gjemsel.

Lekeslåssning

For ungkattene kan nok livet på Høgheim bli litt vel rolig.

Derfor er det greit å ha en kamerat å herje med.

Her er det Santiago og Levis som koser seg..

Er nok Santiago som er den ivrigste.

Mangler bare en brytematte ...

Santiago vil gjerne herje mer,

men det ser ut som Levis helst vil passe på smulene etter dagens fiskemiddag;-)

En liten krabat

Heisann.

Jeg er den nyeste og yngste fod- katten.

Jeg er ca 8 uker og som du ser ganske så søt.

Denne uken har vært full av nye opplevelser.
Det er virkelig mye å oppleve som liten kattegutt.

Jeg vandret ute ved Rosenborg Park i 2- 3 dager før noen reagerte og tok meg i hus.

Så fikk jeg bo et par dager hos en snill jente. Men hun skulle reise på ferie i kveld og da måtte hun sette meg på gata igjen.

Politiet ble varslet. Men hva kunne de gjøre? Sette lille meg i arresten?

Politiet ringte FOD, og selv om de egentlig ikke har plass til flere katter så hentet de meg..

Så i kveld har jeg flyttet inn på gjesterommet til en av de frivillige i FOD. Så da er det bare å gjøre seg kjent med en ny plass.

Det er mange rare lukter her, men jeg er ikke redd for noe, så jeg vandrer rundt for å bli kjent med alt.

Å tenkt så fant jeg en ball og leke med. Jeg har også smakt sei og det tror jeg aldri jeg har smakt før. Utrolig godt!

Akkurat nå har jeg det veldig fint og bekymrer meg ikke.

Men jeg har ikke fått meg noe navn ennå...

Har noen et forslag?

Jeg tror jeg vil ha et litt spesielt navn. Jeg er jo ganske unik;-)

Mufasa venter..

Hei alle katteelskere!

Jeg er herved klar for nye utfordringer. Etter å ha lest Joralfs innlegg på bloggen ble jeg svært motivert for å dele noen tanker med dere jeg også...

1. Jeg er klar for nytt hjem! Jeg har nå bodd sammen med mammaen min, Magica, i hele 17 uker! Jeg ble tidlig forespeilet at dette forholdet ikke skulle vare mer enn ca 12 uker. Hvorfor i all verden er jeg/hun fortsatt her da?? Er det ikke snart på tide at noen kommer og henter meg??? ALLE som er her er jo sååååå betatt av meg, og sier at jeg er en SÅÅÅ pen pus! Og det er ikke noe i veien med personligheten min altså, jeg har begge deler jeg! Ikke for å skryte...men det er faktisk sant :)

2. Jeg kjeder meg! Min tid i fosterhjemmet har vært helt strålende, klager ikke, men når jeg er den eneste kattungen her blir det litt veeeel kjedelig... Jeg og brodern, Mowgli, hadde det utrolig gøy sammen, og han var med på alle rampestrekene jeg fant på :) For det er jeg som er hjernen bak alle sprellene som har foregått her, det har vi fått stadfestet etter at jeg ble den eneste ungen igjen... Og det er noe jeg er stolt over, for hvem ønsker seg vel ikke en morsom og nysgjerrig liten pus? :)

3. Mamma lyver. Hun har nemlig fortalt meg at vann er farlig!! Det er tidenes løgn!! Alle katter som leser dette - VANN ER GØY! Skjønner ikke mammas redsel altså..for når hun ligger ute på balkongen og svetter, så løper jeg gjennom vannstrålene som de tobeinte bruker for å avkjøle seg. Og gjett om det er gøy!!! Da får jeg i pose og sekk, avkjøling OG oppmerksomhet. De tobeinte er nemlig ikke vant til katter som liker vann :)

4. Mamma er sur. Som dere ser på bildet fra da jeg var 11 dager gammel, så har jeg og mamma et veldig nært forhold. Etter at jeg fylte 12 uker, har hun begynt å oppføre seg annerledes...jeg er fortsatt like glad i mamma, men har en følelse av at hun synes jeg er litt slitsom til tider...jeg liker nemlig å vise henne hvor glad jeg er i henne, og den beste måten å gjøre det på, er å vaske henne i øret og i ansiktet når hun sover. I tillegg har jeg begynt å bite henne i baken, men det har ikke falt i god jord..så da får jeg juling..men bare sånn på liksom da, så jeg gir meg jo ikke! Det er jo tross alt hun som har lært meg alt dette...

5. Mine gode egenskaper. Jeg er en eksepsjonelt bra katt! Følgende kan med rette sies om meg: Sjarmerende, vakker, glad i kos, tålmodig, stilig, morsom, leken, nysgjerrig, daff, renslig, flink til å > underholde meg selv, ikke redd for vann, eminent fluefanger (så det er bare å legge bort fluesmekker´n, jeg legger ikke igjen rester heller..), tøff, kul, fargerik (gul, rød, beige, brun, oransje, hvit, rosa, u name it), maler veeeldig kraftig - fagbrev som maler, fotogen og smart. Mine negative egenskaper: Hmm...liker ikke å være alene, men det er vel egentlig en god ting? :) Så da er det ingen punkter her..Nå mener fosterfar at jeg er en smule selvopptatt...synes ikke den passer, men..han mener det må nevnes...I tillegg får jeg også høre at jeg er litt feminin???? Men det er ikke mine ord...fostermor mener jeg har en litt feminin side, da jeg liker å stikke av med ting hennes. Hun har alltid noe moro liggende, og lypsyler, hårstrikk og et rosa hårbånd innpakket i plast, er noen av mine favorittleker. Etter å ha lekt med de, gjemmer jeg de under teppet eller under kjøleskapet, slik at jeg vet hvor jeg finner de neste gang. Nå må jeg si til mitt forsvar, at jeg slett ikke er feminin, men at det kún er for å terge forstermor. Hun tar det pent altså, så jeg tror hun synes det er litt moro hun også :)

6. Se på bildene, fall in love, og kom og hent meg! Venter i fosterhjemmet mitt så lenge!

Vennlig hilsen, Mufasa

En hilsen fra Lillemanns familie:)

En takk og hilsen fra Lillemann Sivertsens nye familie !

Lillemann Sivertsen het katten som valgte oss som sin nye familie i desember 2008.

Han er en sosial , kosete og usedvanlig pratsom katt. Det er herlig å bli møtt av Godmorgen-hilsenen hans når vi står opp om morgenen J Eller å bli hilst av en katt med halen til værs og mange godlyder når vi kommer hjem fra skole eller jobb om ettermiddagen. Og er det leggetid, venter han allerede å bli hentet av en av barna , og skulle det bli litt sent, blir vi påminnet av spørrende kattelyder. Og like pratsom er han, når han var ute og kommer inn om kvelden og forteller oss at han er tilbake nå J

Herlig kosete er han også, og det hender han sitter på fanget og henter forsiktig hånden vår med poten sin – ved å bruke tærne og ikke klørne! – for å bli klødd og koset.

Reviret hans er liten, han går ikke langt, og det er vi glade for. Men den katten som krysser hagen hans får vite at den befinner seg på hans område.

Lillemann er en herlig katt og nylig blitt 11 år og siden han ser sprek og ung ut håper vi og regner med å ha han hos oss ennå i mange mange år.

Hvis noen ønsker seg en katt vil jeg virkelig anbefale å besøke kattene i FODs lokaler og bli kjent med dem!

Og jeg vil takke alle disse ildsjelene som jobber i FOD og gjør en fantastisk innsats for at så mange katter får et nytt hjem og så mange mennesker en ny venn eller et nytt medlem i familien !

Så var det ferietid igjen....

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1351187.ece

Levis i luken

Heihei! Noen der ute i luftegården som er keen på å leke med meg?

En klage fra Joralf

Hei på Høgheim!

Nå vil jeg at dere skal høre litt her, for dette synes jeg ikke er det minste riktig. Jeg klaget jo sist over at de ikke slapp meg ut, detvar visst noe med tilhørighet og greier, men akkurat den biten har vi endelig blitt enige om. Jeg fikk til slutt komme og gå som jeg ville,og jeg skal love dere at det ble et helt nytt liv for meg. Nå driver jeg rundt og ordnet opp i nabolaget, og er riktig så fornøyd med tilværelsen. Jeg forteller ikke så mye om hvor jeg er, men matmor sier hun er imponert over hvor mye busk jeg klarer å dra med meg hjem i pelsen. Og her kommer liksom poenget mitt, siden hun ble så imponert over litt busk, så tenkte jeg at jeg virkelig skulle imponere henne med en real gave. Så i dag kom jeg hjem med ei mus til henne. Kan dere tenke dere noe bedre, eller? Ei stor og fin mus. I gave! Og hun ble imponert, altså. Hun kalte meg flink pus, og mumlet noe om at hun virkelig ikke trodd jeg hadde det i meg. Pfft, alltid skal man undervurderes. Men det som var skrekkelig var at selv om hun sa jeg var flink og alle ting, så kastet hun musa i SØPLA! Hva gir dere meg? Her har jeg sneket meg innpå det lille krapylet med list og lempe, og jeg lover dere at det ikke var enkelt, for jeg har halsbånd med bjellei, og så KASTER hun musa i SØPLA!?! Det var visst noe med besøk og unger og greier, men det bryr vel ikke jeg meg om? Ærlig talt. Jeg synes kanskje dere skal sende ut en melding til alle disse adoptivmatforeldrene og gi beskjed om at alle selvdrepte gaver skal behandles med respekt. Jeg løp rundt som en tulling og trodde først at musa hadde klart å snike seg avgårde, men jeg måtte jo bare innse realitetene til slutt.

Sånn ellers er jeg veldig fornøyd med tilværelsen altså. Jeg synes jo selvfølgelig at det hadde gått an å være rausere med godsakene, men matmor sier at godsaker en gang om dagen er nok, og at jeg kan spise tørrfôr hvis jeg er sulten, men hun skjønner jo ingenting. Så jeg stirrer på henne til hun skjønner poenget. Godsaker. I skål. På gulvet. Hun er litt treg, men grei nok. Disse ungene er jo selvfølgelig ikke spesielt smarte de heller, men de er veldig flinketil å stå opp tidlig og sette i gang med passende aktiviteter. Det betyr selvfølgelig å åpne døra sånn at jeg kan tusle ut en tur, og ellers bedrive utagerende sofavirksomhet. Hadde det vært opp til meg, skulle sofaen vært befolket til enhver tid, men det er visst ikke mulig. Samme for meg altså, jeg trives på terrassen også jeg.

Vi snakkes, folkens!

Hilsen Joralf.

Myrrah nyter sommeren

Myrrah er så heldig at hun får være i et fosterhjem som har utemuligheter. Ser ut som hun har fått sansen for utelivets gleder. Artig for oss å se at katter som har ventet veldig lenge på et nytt hjem får et avbrekk fra Høgheim og får kjenne gress under potene.

Santelle

Santelle slapper av i klorestativet i Bastia Brakka. Den blå bodyen har hun fått på seg så stingene etter sterilisering skal gro fint! For en vakker liten frøken med et herlig gemytt!