tirsdag 20. januar 2009

Tingvalla:)

Noen katter må vente lenge på et nytt hjem. Tingvalla var er slik katt, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.
Tingvalla kom flyttende fra Høgheim i september-07, og var en skvetten og forsiktig katt da vi fikk henne.
Etter å ha blitt kjent med henne, vet vi at det bare er en liten brøkdel av personligheten. Hun kan fortsatt være litt skeptisk til skarpe lyder og fremmede, men det går fort over. Blir det for ille tar hun en liten time-out på loftet, men som oftest deltar hun i det sosiale ved å legge seg i sofaen og forlange oppmerksomhet.

Vi har blitt veldig glad i vår sære, lodne, kosete, masete, innpåslitne, late og herlige katt, og er utrolig glad for at hun fikk bli en del av familien vår.
Hilsen Kim og Marita

Nei, slutt å ta bilde av meg – jeg blir nesten litt beskjeden!

Jeg vet jeg ikke har lov til å ligge i senga, men det er jo så godt!


Ok, jeg skal posere for fotografen. Men jeg har egentlig ikke tenkt det altså!


..jeg vil heller ha litt kos..



..det er deilig å sløve i skyggen...



Men enda bedre å stjele matmors sitteplass. Jeg får prøve å gjøre meg uimotståelig!



..jeg hører at du sier at du satt der først, men som du ser er plassen opptatt nå!


Matmor maser hele tiden om at jeg ikke får kvesse klørne på sofaen, men det er så vanskelig å la være!

2 kommentarer:

tante sa...

Å, nå ble jeg glad!

Tingvalla var en av hjertepusene mine. Hun ga meg dårlig samvittighet, og jeg bestemte meg egentlig for å hente henne. Men da ble hun omplassert.

Det er så godt å se henne ha det så bra!

Katteherberget sa...

Det ordnet seg bra for Tingvalla!

Men tror nok det var flere enn du som var bekymret for denne beskjedne katta som ingen la merke til..