Hilsen fra Gunn

Vi hentet Gunn for fem uker siden, og ga henne mellomnavnet Da med en gang. Så her hos oss heter hun Gun(n)Da (det ble liksom litt feil å rope på nabokjerringa hele tiden).
Fra første stund har Gunda oppført seg som om hun har vært hos oss alltid. Hun lærer utrolig fort, og hun er en bestemt ung dame som vet hva hun vil.

Hva vil hun? Jo – hun vil være ute og fange fugler og mus og lukte på alt som er grønt så ofte hun kan. Så kommer hun inn, spiser litt, koser litt og rett ut for å jakte videre. Hun bryr seg lite om regn, men setter veldig pris på en real håndkletørk når hun kommer inn igjen. Når hun har fått nok for en stund, kommer hun inn – spiser og så rett opp i godstolen.

Fra første dag har hun gjort det klart at denne stolen er hennes.

Det var ikke det minste artig å gå ute i bånd, men det var likevel mye bedre enn å bare være inne. Etter noen dager kjente hun hvert eneste gresstrå på tomta, og da ble det litt vel mye mas – hun ville videre.


Så vi tok til slutt sjansen på å slippe henne ut uten bånd.
Hvilken vei er mest interessant når man går alene?


Gress og grønt lukter utrolig godt.

Den første dagen var hun inne og hilste på oss sikkert 40 ganger. Det virket som om hun skulle roe oss ned og si: ”Dette går bra. Bare slapp av – jeg kommer inn igjen”. Hun har fått egen kattedør som hun velger å bruke når hun må, men hun setter mest pris på at vi åpner for henne.

Kanskje det er noen mus under der?

”Der skjer det noe! Da må jeg i vei ;-)”

Vi koser oss sammen med Gunda (Gunn) mer enn det går an å beskrive med ord.Hun er den rette katten for oss, og vi velger å tro at vi er det rette vertskapet for henne. Vi er veldig glade for at hun ville komme til oss, og takker også dere på Høgheim. Dere gjør en fantastisk jobb J

Hilsen fra Gun(n)Da, Leif og Marianne