Hilsen fra Joralf

Hei der oppe på kattehjemmet!

Jeg ville skrevet en hilsen til dere tidligere, men jeg har vært travelt opptatt med å oppdra denne merkelige nye familien jeg har fått. Det første jeg måtte gjøre, var å finne ut hva de egentlig foretok seg, så jeg fulgte matmor hvor enn hun gikk i noen dager. Jeg oppdaget virkelig ingenting spennende, så nå har jeg funnet ut at jeg like gjerne kan sove mens hun virrer rundt. Jeg mener, jeg gidder virkelig ikke se på at hun går på do og lager mat og sånne kjedeligegreier. En annen gjeng jeg har måttet oppdra, er de små menneskene de kaller unger. De er virkelig noen merkelige vesener. Altså, den eldstejenta er nå grei, men den lille guttungen har noen merkelige idéer.Han trodde faktisk jeg ville være med å leke med biler, men der går virkelig grensa, altså. Jeg leker tross alt bare med katteleker. De har vi til gjengjeld mye morsomt med. Spesielt etter at disse ungeneskjønte at de må kaste lekene TIL meg, og ikke bort fra meg. Jeg gidder tross alt ikke løpe etter dem ...

Og mens vi er inne på merkelige idéer, jeg har et par ting som jeg ikke er fornøyd med. For det første, så får jeg ikke sove i senga. Har dere hørt på maken? Matmor sier jeg er hårete og at jeg snorker, og at jeg ikke får være på soverommet. Hun burde passet på seg selv, spør du meg. Jeg brukte et par netter på å klage litt over dette, men jeg tror egentlig bare jeg gir meg. Sofaen er tross alt vel så bra. En annen merkelig ting de maser om, er at jeg ikke får lov til å gå på spisebordet. Men altså, det står jo blomster der, og jeg har så fryktelig lyst til å lukte på blomstene. Og siden de ikke lar meg gå ut, så må jeg jo lukte på blomstene på bordet. Du skulle tro det bare var logisk, men neida. Ikke på bordet.

Heldigvis har vi kommet til enighet om hvilke vinduskarmer som er lov,og hvilke som ikke er lov. Det var noe mumling om blomsterpotter og brede rumper, men jeg skjønte ikke så mye av det. Jeg har da ikke bred rumpe? Og blomsterpotter kan vel like gjerne ligge på gulvet? Uansett,jeg bruker nå den tomme karmen, det blir minst mas av sånt. De sier jeg er flink til å høre etter. Men det er klart, det er lov å prøve seg.

En ting jeg ikke kommer til å gi meg på, er denne uteturen jeg ønsker meg så inderlig. Jeg prøver å mase på matmor innimellom, men hun sierbare at jeg må vente. Og at hun synes synd på meg hun også. Vel, hun synes neppe mer synd på meg enn jeg synes på meg selv. Stakkars meg, altså.

Men sånn utover disse åpenbare manglene, så har jeg i grunn slått megtil ro her. Jeg har funnet mine favorittplasser, og matmor harforklart den lille ungen at jeg skal være i fred når jeg sover.Heldigvis har han vett til å høre etter, selv om han av og til prøverå dele kosebamser med meg mens jeg sover og sånn.

Matmor sier jeg skal hilse, og beklage at hun ikke har klart å leveretilbake reiseburet enda. Det har visstnok vært litt hektisk, sier hun. Jeg skjønner ikke helt hva hun mener, jeg har nå stort sett sovet og spist. Ja, for jeg får mat, altså. Jeg har i grunn ingenting å klage på der. Jeg har fått nye skåler, og en fin spisebrikke under skålene. Matmor flirte av meg da jeg fant mat på gulvet, og flyttet den opp på spisebrikka før jeg spiste den, men det er vel ikke meningen at jeg skal spise fra gulvet? Hva er vitsen med spisebrikke da?

Vi snakkes!

Hilsen Joralf.