Bare sorgen, eller kanskje ikke ...?

For litt over en uke siden leste vi på Dyrebar at noen hadde observert en kattemor med to små kattunger på Møllenberg. Kattemor var tam, men ungene var "ville" og umulig å komme nær. Ingen hadde kontaktet oss om disse kattungene, så vi tenkte oss om i ca 2 minutter før vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere.

Naboer kunne fortelle at kattene hadde vært observert en stund og at de og flere katter fikk seg litt mat i ny og ne. De kunne også fortelle at grevling hadde herjet med en liten grå kattunge en natt, men at de fikk skremt den slik at den slapp ungen.

Det å fange inn ville kattunger er en utfordring. Vi må fange dem i felle og det kan være en tålmodighetsprøve. Når de så er fanget inn så er det garantert fresende og sinte små pelsdotter som vil kreve en del arbeid for å få tamme og sosiale. Spesielt hvis kattungene er over 3- 4 måneder gamle kan dette være en langvarig prosess. Så da vi startet dette var vi forberedt på at kanskje vi ikke fikk tak i kattungene og de måtte gå en lang vinter i møte eller at temmingen ville bli vanskelig. Vi var veldig redde for at dette kom til å bli "bare sorgen". Men vi vurderte det slik at vi måtte prøve å få dem i hus. Uansett resultat.

Fredag for en uke siden gikk den første kattungen i fella. For en sint og hylende liten tass! Mor og bror sto igjen utenfor og stirret med store forskrekkede øyne når vi dro avgårde med fangsten. Vi fikk kattungen i hus og den ble plassert i et stort hundebur med mat, seng og dokasse. Hun var ikke blid! Og vi torde ikke å ta borti henne. Vi fikk bare vente og se ...

Dagen etter mannet vi oss opp og tok borti kattungen for første gang. Masse fresing, men det viste seg at hun bare var redd og at hun var snill som et lam. Hun malte allerede den andre dagen. Etter det har hun blitt mer og mer trygg, Etter ca 4 dager var fresingen helt borte og nå en uke etter hopper og spretter hun rundt som kattunger flest. Hun kommer fortsatt ikke i fanget av seg selv, men storkoser seg når vi løfter henne opp. Hun har fått navnet Mindy og har sjarmert fosterhjemmet i senk;-) I tiden fremover skal hun til dyrlege for vaksine og chip, og få ormekur slik som alle andre kattungene som kommer til oss. Deretter håper vi hun får seg et godt hjem. Synes bildene viser litt hvordan hun er.

Lurer du på hvordan det går med broren hennes og moren? Da kan vi fortelle at broren var litt vanskeligere å fange. Men i kveld gikk han i fella. Han har nå blitt plassert i hundeburet som Mindy bodde i til å begynne med, så vi håper han roer seg såpass at vi kan prøve å ta på han i morgen. Mindy hopper rundt og virker som hun er kjempeglad for at bror er i hus. I morgen satser vi på at vi får mamma i hus også. Hun er tam, men ble litt redd og stressa da lillegutt ble tatt avgårde i kveld, så vi fikk ikke med oss henne.

Vi håper og tror at det kan bli en lykkelig slutt på denne historien etterhvert.